Energiforbruk — svømmehaller bruker mer strøm per kvadratmeter enn noe annet bygg

Hva koster luften å varme opp?

Den største enkeltposten er som regel knyttet til luft: rensing, utskifting og oppvarming av de store luftmengdene som må til for å holde inneklimaet forsvarlig. I tillegg kommer oppvarming av selve bassengvannet, belysning og drift av tekniske systemer.

Gjennomsnitt, statistikk fra anlegg i drift	3 000–4 000 kWh/m²/år
TEK10-referanseanlegg, beregnet	~2 800 kWh/m²/år
Med moderne varmegjenvinning	1 600–1 825 kWh/m²/år

Til sammenlikning bruker en gjennomsnittlig norsk enebolig rundt 130–150 kWh per kvadratmeter gulvareal i året. En tradisjonell svømmehall bruker altså tjue til tretti ganger mer energi per kvadratmeter bassengareal.

En dyr grunnbetingelse

Årsaken til det høye luftenergiforbruket er trikloramin og andre flyktige desinfeksjonsbiprodukter som dannes når klor reagerer med organisk materiale fra badende. Stoffene er helseskadelige og må holdes nede.

Det avgjørende er at trikloramin ikke kan renses bort. Aktivt kull og andre filtre mister raskt virkningsgraden i svømmehallens varme og fuktige miljø. Det eneste effektive tiltaket er fortynning: luften må skiftes ut med frisk uteluft. Ventilasjon i svømmehaller handler altså ikke om å filtrere, men om å erstatte store volumer kontinuerlig.

Reviderte anbefalinger fra Byggforskserien 552.315 skjerper kravene til luftmengder og friskluftandel ytterligere, med økt tilførsel direkte over bassengflaten. Konsekvensen er entydig: mer friskluft inn betyr mer kald uteluft som skal varmes opp. For anlegg som allerede bruker 3 000–4 000 kWh/m² i året, betyr nye ventilasjonskrav et ytterligere løft i strømregningen, uten energieffektive snarveier.

Varmetap som ikke utnyttes

Et annet kjent problem er varmetap fra bassenget til kjeller og tekniske rom. Varmen som lekker ut, utnyttes ikke nødvendigvis, og ender i praksis som tapt energi. Paradoksalt nok fører det samme varmetapet ofte til at temperaturen i tekniske rom blir for høy, slik at det må installeres kjøleaggregater i tillegg. Resultatet er et anlegg som både varmer og kjøler samtidig.

Vi varmer bare det som skal varmes

Våre basseng er bygget på et annet prinsipp. Her varmes bare bassengvannet — ikke et stort luftvolum, ikke en hall, ikke omkringliggende rom. Vegger og bunn har en integrert skumkjerne i sandwichkonstruksjonen, som isolerer og holder varmen i vannet.

Ved stengetid trekkes et robust, isolerende rulletrekk over overflaten. Det fjerner mesteparten av varmetapet til luft, som ellers er den dominerende tapskilden for et utendørs basseng. Kombinasjonen av godt isolerte flater og et effektivt overflatedekke gjør at tilført varme beholdes i systemet over lang tid.

Fordi anleggene står ute, gjelder ikke de samme kravene til ventilasjon og luftutskifting. Det er ingen hallluft som skal holdes under grenseverdier, ingen stor bygningskropp som skal varmes eller kjøles, og ingen tekniske rom som samler varmetap.

Væske mot væske gir høy effektfaktor

Til oppvarming brukes væske-til-væske varmeveksling. Det gir vesentlig høyere effektfaktor enn løsninger som må veksle mellom luft og væske, fordi væske er et langt mer effektivt varmeoverføringsmedium. Hver kilowattime strøm gir dermed mer varme ut i bassengvannet.

Med sjøvann eller jordvarme som kilde kan oppvarmingskostnadene holdes svært lave, også ved vinteråpent anlegg. Kombinasjonen av lavt energibehov, effektiv varmeveksling og fornybar varmekilde gir en energiprofil langt under det en tradisjonell svømmehall kan oppnå — samtidig som bassenget er tilgjengelig hele året.

KilderNTNU Open — Svømmehaller og krav til energieffektivitet · Gode idrettsanlegg — Energibruk i norske svømmehaller, Wolfgang Kampel (2015) · Byggforskserien 552.315 · WHOs luftkvalitetsgrense for NCl₃.