Forsiden  /  Løsninger  /  Landbaserte basseng

Løsning — landbasert

Elementbygget basseng på flat mark.

Bassenget leveres som flate sandwichpaneler som stables for transport med skip eller bil, og sammenstilles på stedet. Det bygges oppover fra bakkenivå — ingen utgraving, ingen sprengning og ingen grunnvannsproblematikk.

Landbasert svømmeanlegg bygget oppå bakken ved en idrettshall, med konkurransebasseng, opplæringskar og terapikar, garderober i dekket, og løpebane, parkering og sykkelvei rundt Konseptstudie
Bassengmål
25 × 12,5 m, eller etter behov
Bassenginndeling
Ett eller flere kar
Konstruksjon
Prefabrikkerte sandwichpaneler
Tetting
Heldekkende membran
Underlag
Flat mark — ingen utgraving
Oppvarming
Sjøvarme, brønn, spillvarme eller fjernvarme
Byggetid
Om lag ett år fra kontrakt
Frakt
Stablet flatt, med skip eller bil
Flyttbart
Ja, ved demontering

Prinsippet

Bygget oppover, ikke nedover.

Et tradisjonelt basseng er et hull i bakken. Enten skallet er i betong eller stål, må gropen graves ut, ofte sprenges, og alt som dukker opp underveis — fjell, leire, grunnvann, gamle ledninger — er en regning ingen kunne prise på forhånd. Utgravingen er den enkeltposten som oftest sprekker.

Vårt landbaserte basseng bygges i stedet oppover fra bakkenivå, rett på en flat og bæredyktig flate. Asfalt, betong eller komprimert pukk holder. Den lave egenvekten i sandwichkonstruksjonen er det som gjør det mulig — konstruksjonen veier en brøkdel av et nedgravd basseng og trenger ingen tilsvarende fundamentering.

Panelene produseres med maskinert presisjon i fabrikk, fraktes flatpakket og sammenstilles på byggeplassen. Etter sammenstilling legges en heldekkende membran over alle våte flater. Der et flisbelagt basseng har fuger i hver eneste skjøt, får dette anlegget én sammenhengende tetting uten skjøter å vedlikeholde.

Konfigurasjon

Samme størrelser og inndeling som de flytende.

Standardbassenget er 25 × 12,5 meter, men andre dimensjoner kan lages på bestilling. Bassengflaten kan også deles i separate kar.

25–28 °C

Trening og konkurranse

Baner med full lengde og dybde for svømmeklubb, mosjonister og livredningsprøver. Kjøligere vann gir bedre forhold for hard trening.

29–31 °C

Svømmeopplæring

Grunnere kar med varmere vann, der barn står trygt og lærerne kan være i vannet en hel økt uten å bli nedkjølt.

32–34 °C

Terapi og babysvømming

Eget varmt kar for rehabilitering, bevegelsesgrupper og babysvømming — brukergrupper som ellers sjelden får plass i et kommunalt anlegg.

Temperaturene er typiske driftsverdier og tilpasses det enkelte anlegget.

Oppvarming

Varmekilden velges etter stedet.

Et basseng skal holde 28–34 grader, ikke 55 som en radiatorkrets. Det gjør at nesten enhver lavtemperert varmekilde duger — også varme som er for kald til å være nyttig til noe annet. Hvilken løsning som er mest hensiktsmessig avgjøres i forprosjektet.

Sjøvarme

Ligger anlegget nær sjøen, kan varmen hentes derfra med samme prinsipp som i de flytende anleggene.

Energibrønner

Borehull i grunnen gir en stabil kilde året rundt, uavhengig av beliggenhet ved vann.

Spillvarme

Overskuddsvarme fra industri, datasenter, avløp eller kjøleanlegg i et nabobygg. Denne varmen er ofte for lavtemperert til å brukes til noe annet — og går rett i lufta i dag.

Fjernvarme

Der nettet finnes, er tilknytning ofte det enkleste og krever minst teknisk anlegg på stedet.

Plassering

Legg det der infrastrukturen alt finnes.

Landbaserte anlegg er tenkt plassert i tilknytning til skoler, idrettshaller og idrettsparker. Det er ikke en tilfeldig anbefaling — det er der halve regningen allerede er betalt.

Ved skolen

Svømmeopplæring i skolegården framfor busstransport til nabokommunen. Timeplanen lar seg legge, og reisetiden som spiser opp undervisningen forsvinner.

Ved idrettshallen

Garderober, dusj, parkering og driftspersonell finnes fra før. Da trenger anlegget bare bassenget og det vanntekniske.

I idrettsparken

Samlokalisering med baner og klubbhus gir felles drift, felles vakthold og et anlegg som brukes hele dagen, ikke bare i skoletiden.

Der grunnen er vanskelig

Fjell, kvikkleire eller høy grunnvannstand er avgjørende for et basseng som skal graves ned, uansett om skallet er i betong eller stål. For et anlegg som bygges oppover betyr det lite.

Langt fra alt

Panelene stables flatt og går mange per lass, sjøveien der det passer. Frakt til en avsidesliggende kommune koster en brøkdel av å frakte betong og forskaling til samme sted.

Midlertidig behov

Anlegget kan demonteres og settes opp på nytt et annet sted. Det krever mer arbeid enn å slepe et flytende anlegg, men muligheten er der.

Fra vedtak til åpning

Slik går et prosjekt fram.

  1. Forprosjekt Behov, dimensjonering, plassering, kostnad og finansiering. Beslutningsgrunnlaget dere trenger før saken løftes politisk. 2–4 måneder
  2. Prosjektering og tillatelser Detaljprosjektering og byggesak. Vi utarbeider underlaget, dere er formell søker.
  3. Klargjøring av flaten En flat, bæredyktig flate av asfalt, betong eller komprimert pukk etableres. Arbeidet kan utføres av lokal entreprenør og går parallelt med produksjonen.
  4. Produksjon i fabrikk Sandwichelementene bygges opp ved liming under press og vakuum, innendørs under kontrollerte forhold og med dokumentert kvalitet på hvert element. Fabrikkproduksjon deler vi med stålbassengene, og begge slipper unna det et betongbasseng må gjennom: støping utendørs på byggeplassen, der temperatur og årstid slår rett inn i resultatet. Forskjellen mellom stål og kompositt ligger i selve panelet — bærende og isolerende i én komponent, uten sveis.
  5. Frakt Panelene er for store for container, men de stables flatt og går mange per lass — med skip eller på bil. Et helt basseng tar en brøkdel av volumet betong og forskaling ville krevd.
  6. Montasje og membran Panelene sammenstilles på flaten, og en heldekkende membran legges over alle våte flater.
  7. Teknisk installasjon Vannbehandling, varmeanlegg, rekkverk, stiger og landgang monteres og kobles til.
  8. Idriftsettelse og opplæring Innkjøring av vannbehandling, dokumentasjon og opplæring av driftspersonell før overtakelse. Fordi grunnarbeidet går parallelt med fabrikkproduksjonen, ligger få steg etter hverandre på kritisk linje. Samlet om lag ett år fra kontrakt til åpning — mindre anlegg og enkeltstående basseng går raskere

Forutsetninger

Hva dere må stille med.

Listen blir kortere jo nærmere eksisterende anlegg dere plasserer bassenget. Ligger det ved en idrettshall, er flere av punktene allerede løst.

  • Flat, bæredyktig flate — asfalt, betong eller komprimert pukk
  • Tilstrekkelig areal for basseng, bassengkant og adkomst
  • Tilkobling til strøm, vann og avløp
  • Garderobe og dusj — eksisterende bygg eller nytt
  • Adkomst for lange lass og løfteutstyr i montasjeperioden
  • Tillatelser etter plan- og bygningsloven
  • Driftsorganisasjon — badevakt, renhold og teknisk tilsyn

Materialet i drift

Samme konstruksjon, montert på en annen måte.

Arendal Sjøbad er bygget i samme glassfiberarmerte sandwichkonstruksjon, med samme vanntekniske prinsipper. Det som skiller de to løsningene er hvordan konstruksjonen settes sammen og hva den hviler på — ikke hva den er laget av. Anlegget ble gjennomført som et OFU-prosjekt — offentlig forsknings- og utviklingskontrakt — med Arendal Havn KF som byggherre.

Arendal Sjøbad, det flytende svømmeanlegget i Arendal Gjestehavn, en sommermorgen, med svømmere i bassenget, båter ved brygga og byen i bakgrunnen
Anlegg Arendal Sjøbad Byggherre Arendal Havn KF Gjennomført som OFU-prosjekt Status I drift Foto: Aquarious

Neste steg

Har dere en flat tomt ved skolen eller hallen?

Be om forprosjekt Se flytende løsning