Forsiden / Løsninger / Teknologi

Teknologi

Materialet er hentet fra båt og offshore.

Glassfiberarmert kompositt har vært brukt i båtskrog i rundt sytti år og i undervannskonstruksjoner på sokkelen i flere tiår. Sjøvann er et aggressivt miljø — salter, mikroorganismer og begroing bryter ned de fleste byggematerialer over tid. Et båtskrog står i tillegg i konstant UV-stråling. Kompositt tåler begge deler, og et svømmebasseng er et mildere miljø enn begge.

Arendal Sjøbad, det flytende svømmeanlegget i Arendal Gjestehavn, med svømmere i bassenget

Materiale

Glassfiberarmert kompositt

Oppbygning

Sandwich med isolerende kjerne

Erfaringsgrunnlag

~70 år i båtskrog

Flytende anlegg

Vakuuminjisert i én operasjon

Landbaserte anlegg

Panelmontasje med membran

Overflate

Del av laminatet — ingen fliser

Konstruksjonen

Stivhet uten vekt.

En sandwichkonstruksjon er to tynne, stive laminathuder holdt fra hverandre av en lett kjerne. Prinsippet er det samme som i en I-bjelke: styrken ligger i avstanden mellom flensene, ikke i massen mellom dem.

Lag 01

Ytre laminat

Glassfiber i herdet plastmatriks. Tar strekk- og trykkrefter, og danner samtidig den ferdige overflaten — det finnes ikke noe belegg som kan slippe.

Lag 02

Kjerne

Lett kjernemateriale framstilt av resirkulert plast. Det holder hudene fra hverandre, overfører skjærkrefter mellom dem, og isolerer mot varmetap fra vannet — én komponent med tre funksjoner.

Lag 03

Indre laminat

Speilbildet av det ytre. Bøyestivheten øker med kvadratet av avstanden mellom hudene, og derfor gir en tykk, lett kjerne svært mye stivhet for svært lite vekt.

Det er denne vektbesparelsen alt annet henger på. Den er grunnen til at et flytende anlegg flyter med margin og lar seg slepe, og grunnen til at et landbasert anlegg kan hvile på asfalt eller pukk i stedet for en fundamentering dimensjonert for betongens vekt.

Kjernen gjør i tillegg noe et stålskall ikke kan: den isolerer. Stål leder varme, og et oppvarmet basseng i stål taper varme gjennom hele skallet hele året. Sandwichkonstruksjonen er bærende og isolerende i samme komponent — og for et utendørs anlegg som skal holdes varmt, er det en driftskostnad som løper hver dag i femti år.

Levetid

Bassenger svikter på måter kompositt ikke kan svikte på.

De siste ti til femten årene har stålbasseng i stor grad overtatt for betong og fliser. Det er en reell forbedring — prefabrikert, raskere å montere og uten fuger som slipper. Men spørsmålet er det samme for begge: hvordan står konstruksjonen etter tretti år i klorert vann?

Betong — den gamle måten

Armeringskorrosjon

Klorider trenger inn gjennom betongen og når armeringen. Rusten utvider seg, betongen sprenges av innenfra, og skaden akselererer når den først er i gang. Dette er den klassiske sviktmekanismen i eldre bassenger.

Stål — dagens standard

Sveis, spalter og varmetap

Rustfritt stål er et stort framskritt fra fliser. Men klorider angriper i sveisesoner og i spalter der vannet står stille og konsentrasjonen bygger seg opp. Og stål leder varme godt. I et oppvarmet utendørsanlegg er skallet i seg selv en varmelekkasje.

Kompositt

Ingen av delene

Ingen armering å ruste, ingen sementpasta å karbonatisere, ingen sveis å angripe. Overflaten er en del av laminatet, ikke et lag limt oppå. Og kjernen isolerer i stedet for å lede — konstruksjonen holder på varmen framfor å gi den fra seg.

Erfaringsgrunnlaget er ikke teoretisk. Glassfiberbåter har vært produsert siden 1950-tallet, og skrog fra 1960- og 70-tallet er fortsatt i drift i saltvann — etter seksti somre med UV-stråling som bryter ned de fleste andre materialer utendørs. For et utendørs svømmeanlegg er nettopp UV-bestandigheten like avgjørende som motstanden mot vannet.

Produksjon

Samme materiale, to metoder.

Hvordan konstruksjonen settes sammen avhenger av om anlegget skal flyte eller stå på land. Materialet og de vanntekniske prinsippene er de samme.

Vakuuminjeksjon — flytende

Fiber og kjerne legges opp tørt i form. Hele konstruksjonen injiseres med harpiks under vakuum i én sammenhengende operasjon og herder til ett stykke. Ingen støpeskjøter, ingen fuger.

Liming og press — landbasert

Sandwichelementene bygges opp ved liming under press og vakuum, slik at hud og kjerne får full og jevn heft over hele flaten. Panelene sammenstilles på byggeplassen, og en heldekkende membran legges over alle våte flater.

Fabrikk framfor byggeplass

Begge metoder flytter det kritiske arbeidet innendørs, med maskinert presisjon og dokumentert kvalitet per enhet. Et betongbasseng støpes utendørs, der årstid og vær slår rett inn i resultatet.

Vannbehandling per kar

Deles bassengflaten i flere kar, får hvert kar sitt eget vanntekniske anlegg. Det er forutsetningen for at trenings-, opplærings- og terapikar kan holde ulik temperatur samtidig.

Klimafotavtrykk

Regnet over levetiden, ikke per kilo.

Herdeplast har høyt utslipp per kilo isolert sett. Regnestykket avgjøres likevel ikke der, men i hvor mange kilo som faktisk går med, hvor lenge konstruksjonen varer, og hva som må skiftes underveis.

Et komposittbasseng bruker en brøkdel av materialmassen til et tilsvarende anlegg i betong. Kjernematerialet framstilles av resirkulert plast. Transportvekten følger massen. Overflaten er en del av laminatet og skal ikke skiftes. Og fordi anlegget står ute, faller utslippene knyttet til å oppføre og drifte en bygningskropp helt bort.

Skal tallet dokumenteres i en anskaffelse, gjøres beregningen i forprosjektet for det konkrete anlegget.